Snipp snapp snute og 5 kilo senere..
Hjemturen er som vanlig temmelig trist.. Her er det bare å pakke og komme seg hjem. Vi var nå oppe i 8 bagger og kofferter og hadde med 60 kilo mer enn når vi dro.. (CFOen er flink til å shoppe, jeg hadde med 7 Blue Moon og et par strandsandaler). Vi hadde en limit på 17 bags a 23 kilo så vi var fint lite nervøse på annet enn overvekt per koffert hvor United er litt sinte.
Her blir det lite bilder da mer eller mindre alle er med faimilien.
Bilen ble fylt opp på bensinstasjonen ved siden av SIXT
MIA, som da tar dobbel pris på bensin så vi kunne fulgt min plan om å bare levere den med halv tank. Det ok 55 USD for halv tank som er hinsides i USA.
Innsjekken var meget ubehagelig hvor man hadde en United ansatt som var svært guffen og holdt på nesten et kvarter med at bookingen vår ikke fantes i systemet osv. Da vi spurte hva som skjedde bjeffet hun kraftig og vi måtte vente på hennes supervisor osv. Vi fikk aldri vite hva det var og plutselig var vi «good to go». Hun mente at kun toi av koffertene var kvalifiserte til Priority tags som var helt feil, men det truende blikket vi fikk gjorde at vi lot den gå.. (De som lempet inn bagasjen satte på tagger etterpå uten å stille noe tvil) Rart at United kan ha en del slike ansatte som forsurer hele opplevelsen? Har de aldri stikk-kontroller? Hadde jeg vært i ledelsen av United og opplevde den type ansatt (ikke bare det hun gjorde, men så ufattelig utrivelig og sur) så hadde jeg pælmet henne på gaten umiddelbart.. Ingen kake, ingen tale.. ikke en gang et artig bilde som kollegaer har signert.
På
MIA gadd vi ikke mase med å gå til Avianca loungen og hadde en sentimental lunch på pizza sjappen på gaten (faktisk tredje år på rad..)
United flighten var helt steril og fin ingen ting jeg egentlig husker.. Boarding prosessen til United er artig og jeg regner med at ca 10% av gjestene står igjen etter alt av veteraner, gullkunder osv er ombord.
Newark gikk greit og vi tok denne shuttlebussen til den andre terminalen hvor vi tok en tur på
SAS loungen.. Her er det ganske kaotisk, men de har Miller Lite på fat, svært gode oliven, og crispy stangselleri så da gikk tiden. Rart å ha vært «kul amerikaner» i over en måned også plutselig sitter du tett i tett med nordmenn som sikkert føler seg litt i samme båt..
EWR-
OSL husker jeg nesten ikke noe av (lav promille), men vi droppet maten og vi sov vel mesteparten av turen.. Vi ble ikke oppgraderte som tidligere nevnt og Pluss setene er OK å duppe av i.. Maten, rart serveringsmønster var litt copy/paste av
OSL-
EWR. Det som jeg synes er skikkelig ille er at de lager et helvetes vesen (får minner til marinen) tre timer før landing.. Nå har vi slappet av litt så nå skal alle på flyet våkne.. Må virkelig frokosten være så tidlig og så bråkete? Må de ha flombelysning?
Norges Taxi stod klar med en Mercedes E klasse, så her ble det over en time krangling med sentralen og ende opp en time senere hjemme i to biler til to full pris. Her var det helt kaos med frekke folk på terminalen og jeg fant ut at mitt forhold til Norges Taxi er nå over.. En ting er at de ikke klarer å sende maxi taxi som avtalt, en annen ting er at vi må vente 40 minutter på bil nummer to, men det at de mener at jeg soleklart må betale for bil nummer to fordi de ikke hadde maxi taxi inne blir helt fjernt.. (Jeg fikk faktisk pengene igjen etter en ilter telefon til ledelsen deres på mandagen)
Thats it… For en tur.. Savner hvert minutt.
