Etter noen veldig behagelige dager i Karibia var det tid for å sette nesen nordvestover og mot Chicago. Opprinnelig hadde vi booket billetter fra den andre flyplassen på øya, og som lå langt nærmere hotellet: George F. L. Charles Airport , aka
SLU på IATAsk. AA hele veien, en
ATR fra
SLU til
SJU, også
SJU-
MIA-
ORD (tror ikke det var direkte
SJU-
ORD). Uansett, noen måneder før avreise la AA like så godt ned
SLU-
SJU, og vel resten av hubben på Sankta Johann. Ny routing ble da samme veien vi hadde ut til
UVF. I det minste hadde vi tilgang til lounge på
UVF da jeg da hadde sølv hos BA, og selv om loungen var noe sliten så var det faktisk med betjent bar
AA1774,
UVF-
MIA, skulle denne dagen flys av N640A, en gammel og sliten 1991 modell av en 757 maskin. Husker ikke årsaken til forsinkelsen eller veldig mye fra flighten, men forsinket ble vi, og de 2,5 timene med transfer vi hadde på
MIA ble sakte med sikkert spist opp. Da vi landet hadde jeg et lite håp om å fortsatt rekke flyet videre til
ORD, men med en gang vi kom inn i immigration forsvant det håpet. Vi traff tydeligvis rett på en av AA sine bølger sør fra, så halve Sør- og Mellom-Amerika stod i køen foran oss. Siste flight til
ORD hadde da enten gått eller så var det ihvertfall ikke plass videre. Så hotell voucher på det jeg mener huske var et Doubletree by Hilton og matkuponger som akkurat ikke rakk til en øl og burger ble delt ut.
Neste morgen ble det da AA1207
MIA-
ORD. N678AN, nok en 757-200, denne ganger fra 1998 tok oss videre til Chicago, da et halvt døgn forsinket. HUsker jeg rett var bortimot samtlige flighter vi tok tilnærmet fulle