Det er vel ingen tvil om at Kjos og Kise hadde sett for seg svartere tall.
Det er mye som har skjedd, mye som har gått galt og mange komplikasjoner i forbindelse med long haul-satsingen, som gir et visst håp om at konseptet er godt og innhøstingsperioden vil komme tross de store tapene, men dette med at en forventet betydelige tap og at det var en del av planen, det er i hvert fall en etterpåkonstruksjon.
Man setter selvsagt ikke i gang med en slik satsing dersom det er en del av planen å gå med milliarder i minus flere år på rad. Var det tre eller fire milliarder i minus DY har for 2018? Det er altså mer enn halvparten av børsverdien, nå er riktignok mye av dette papirtap, men likevel. 2019 er briste eller bære; det er fortsatt mye som kan gå galt, teknisk, makroøkonomisk, politisk (no deal brexit). Det er alltid mye som kan gå galt i luftfarten og spesielt når man er så globalt eksponert og ikke bare durer rundt i trygge og rike skandinavia. Blir 2019 nok et uår og EK blir spist opp igjen, ja da er det i hvert fall fullblåst krise og konkursspøkelser som banker på døren. Så enkelt er det, så ingen kan være i tvil om risken i caset her.
Så er fremsiden av medaljen muligheten for at selskapet lander på beina, får orden på profitt og finanser og blir en av de store spillerne i Europa og på low cost long haul globalt med de åpenbare verdiene det innebærer. Enten så går det, eller så går det ikke og aksjen (og obligasjonslånene) prises jo deretter.
Men dette med å skylde på veksten er ikke helt enkelt. RASK vil bedre seg ja, ja man kjører introkampanjer, ja man introduserer et nytt brand, men det går ikke fra bunns til topps på et lite år eller to. Det er nok ikke bare veksten i seg selv som har vært problemet, men at en ikke har hatt nok kunnskap om hvordan man bør vokse. Nå gjør man endringer, forhåpentligvis med større kunnskap om dette.
Det er uansett en uhyre spennende satsing. Man kaller det gjerne unorsk, men viljen til å ta risiko (noen ganger hodeløst stor) blir ofte trukket frem som en norsk egenskap, helt tilbake til vikingkongene, som ofte tok altfor stor risiko i utenrikspolitikken
. Det er i hvert fall noe unorsk over den globale (joda mye som gjenstår, men global er jo et rundt begrep også i overført betydning) eksponeringen mot konsumentmarkedet; det er helt uvanlig og noe annet enn shipping og gjødsel.