[Landkrabbe]

Vet ikke nøyaktig hvordan det løses regnskapsteknisk, men i sum så er den regnskapsmessige effekten slik at et negativt markedsprisavvik fra sikringskontraktene gjør seg fortløpende gjeldende. Man har en sikringskontrakt av en gitt mengde fuel multiplisert med en gitt enhetspris. Når prisen i markedet går ned, vil samme kontrakt få en lavere verdi enn den samlede prisen selskapet allerede har forpliktet seg til å betale, og denne differansen gjør seg gjeldende i regnskapet fortløpende som tap.

Mediene liker å rapportere om store tall og tap, så når en leser om hedgingtapet, får en inntrykk av at det er negativt for Norwegian at fuelprisene går ned. Under normale omstendigheter, er det naturligvis alt annet enn negativt. Norwegian har jo også en nokså lav hedgeandel. Men når det skjer store endringer i oljeprisen på kort tid, og når det er snakk om tross alt ganske store kontrakter, kan det få meget intense regnskapsmessige utslag, mens gevinsten av lavere fuelpris jo er noe som positivt påvirker driftskostnadene over en lengre periode. Som regel er det ikke rasjonalt å bry seg med den tidsmessige fordelingen av tap i regnskapet, men siden Norwegian kjemper med EK-kravet, kan det jo faktisk få store konsekvenser.

Ny emisjon betyr vel sannsynligvis at Kjos og Kise mister noe kontroll, som nok øker sannsynligheten for oppkjøp.