Så var det hjemturen.. her ser jeg at jeg tok fint lite bilder. Returen med LH ble nesten på andre siden av skalaen av hva vi opplevde med Lufthansa til Dubai. For en foretningsreisende eller en som kun vil reise enkelt så var det bra – men for en flynerd var det rett og slett stusselig.
Utsjekk gikk svært bra fra hotellet og Jumeirah ga oss en stor
SUV (Suburban) til returen og vi ble levert på den herlig kaotiske teminal 1. Der var det null kø på business insjekk og det hadde massivt overbooket Business så de spurte om jeg ville nedgradere for penger. Dette sa jeg nei til uten å engang spørre om summen siden klokken var 0.00 og man var sliten etter tre kraftige måltider og nipressing på stranden.
I lufthansa loungen ville Naprhmantrashapantraswshjan ha oss inn på Business loungen og ikke Senator som jeg trodde først var for at jeg hadde et barn for mye, men fant ut at jeg ikke lå inne med noe kort i det hele tatt. Da ble det Senator etter å ha vist kortet. Senator loungen på
DXB er ganske kjip og jeg tror jeg går der bare fordi jeg vet det er «gratis». Helt tøysete avslutning på en dyr ferie når du kan ha det 45 ganger koseligere på Noodle House for et par hundrelapper.
På vei til loungen møtte vi forøvrig hele crewet til 747en, og det var (hvis det er lov å si det) det stikk motsatte av et SQ crew når det kom til looks og alder. Wow... To av dem begynte å snakke til arvingene som ble lettere skremt av disse svært godt voksne (langt eldre enne 747en) som var rullet i dekkstift og andre saker. (Men de var veldig hyggelige.. jeg bare tøffer meg litt).
Flyet var herlig og trappen opp langt mindre romskip enn på 800en og hele upperdekket ser meget fresht ut bortsett fra første raden. Den agret jeg skikkelig på at jeg tok og du følte att du satt på rad 1 på 737en til
SAS. Serveringen var noen bitte små ganske ekle kanapeer som ble skyldt ned med tre glass av den nydelige champagnen. Så gjorde jeg noe jeg sjeldent gjør (og som irriterer meg når D.. Familieovehodet gjør – la meg til å sove og sov hele veien, forbi frokosten og så lenge at det ikke en gang ble så mye som en kaffe. Behagelig og egentlig kanskje like lurt. Barna sov som steiner selv under landingen. Ble forøvrig vekket av en av de villeste turbulensene jeg har opplevd ca midt i flighten som vekte og skremte den eldste litt før vi sovnet igjen.
Transefern i Frankfurt var rett og slett grusom hvor det ble tog, imigration, security og full pakke. Vi hadde 1 time og ti minutter på oss, og for det (uten pauser) så sto Oslo flyet (heldigvis ved gate) og ventet på oss.
Dette var en nydelig flight da forventningene var lave (og flyet nesten tomt). Utrolig service – leker og puter ble levert med en gang og de drøye to timene gikk på et blunk.
Da vi landet og kom utenfor var den forhåndsbestilte taxien ca ved Kløfta og jeg følte meg som Seinfeld da jeg måtte forklare hele poenget med forhåndsbestilling for de på taxisentralen. Litt kjedelig å vente i 25 minutter når du er helt klar.
Det var det... For en tur.
