Så litt om mat og drikke.
Drikke er greit. Det går i øl og drinker. Lokal Rom Medellin og det lokale brennevinet drikkes mye. Vin er fryktelig dyrt de fleste steder - nær norske priser. Det som er fantastisk er alle varianter av jucie, limonader og diverse blandinger av kald type.
Kaffe finnes også - men de lokale drikker gjerne mye av billigste stort. Men det finnes en del unntak. Disse må oppsøkes.
Maten overrasket positivt. Gatematen er god og billig. Biffene er saftige og møre. Og ikke minst har de fra nabolandet hentet retten ceviche - altså fisk og skalldyr kokt i lime. Det får man overalt. På stranden i Cartagena gikk det selgere med traller - i full uniform. Nydeilge reker i en let tomatsaus. Jeg spiste godt hele veien, til svært varierte priser - fra 25 kroner til 600 kroner for en to-tre retter med rikelig drikke.
Første del av første frokost på hotellet. Siden kom egg. Egg spiser de fryktelig mye av i Colombia. Kaffe skjenket de ikke så raust.
Frokost på Bogota-hotellet. Enkelt, men gode juicer.
Varm kaffe og bolle med utsikt.
Empanadas er populær gatemat og god mat.
Og her med nasjonalbrusen, som smaker temmelig likt Oskar Syltes ananasbrus. Nå vet jeg hvor han har hentet oppskriften! Bak kirka i Fusa dette.
Mor Sierra hadde lagt seg flid med kyllingsuppen - en klassiker i Bogota. Meget god. Spennende tilbehør.
''
Mer god suppe her, med klassisk tilbehør:
Det som skal være nasjonalretten har jeg lite godt å si om - annet enn at den kanskje er hakket lettere å få ned en Brasils nasjonalrett...
En litt tilfeldig svinerett på en litt tilfeldig restaurant i Medellin er heller ikke all verden. Men ølet er i alle fall rosa.
En ærlig grillkyiling på plaststolsted i nabolaget smakte bedre. Oppmerksomme tittere vil kanskje stusse på drikken her, tross sjekk og dobbeltsjekking fra meny med nummer, på spansk og engelsk, ble enda på visa at jeg fikk melk som drikk her. Det var ikke helt riktig nummer.
Ceviche er en fortreffelig forrett.
Saftig spidd med okse.
God biff medium.
Ferske frukter og fruktdrikk.
Nydelig med mer kaldt og blandet med iskrem i varmen.
En halvliter med slik frukt til 5 kroner ble standard på veien opp til hotellet fra Metroen i Medellin.
Andre veien, gjerne herlig sukkerrøssaft med masse lime.
Smakt gjæret maisdrikk - smakte som surmelk med litt mais. Forfriskende.
En øl på El Dorado smakte også.
Mye oppstuss for en GT i en av Medellins mer fancy og trendy steder.
