Arbeidsfordelingen i first class virker å være at en har ansvaret i galley mens den andre serverer i kabinen. Det var Stephanie som serverte i kabinen på utreisen.
Jeg kom i snakk med Stephanie (og etter hvert også Vera i galley) og det viste seg at dette var hennes første flight som first class attendant. Hun var veldig begeistret over at jeg tok mange bilder av maten og servicen om bord og jeg sa at dette var min første tur i first class og at selvfølgelig måtte alt dokumenteres.
Men tilbake til kaviaren. Jo, det smakte veldig godt og jeg fant ut at å blande med rømme og løk var nok min favoritt. Litt sånn som jeg liker å spise reker egentlig, med rømmedressing med løk og dill. Eggene prøvde jeg bare så vidt helt til slutt. Jeg fikk en generøs porsjon kaviar, og det var også mulig med påfyll dersom jeg ønsket det.
Deretter ble bordet ryddet og det var tid for forrett. Jeg klarte ikke å bestemme meg så jeg fikk prøve alle de tre forrettene.
Jeg husker dessverre ikke hva alt var, men favoritten min var nok regnbuelaksen eller hva nå enn de kalte det, det er retten lengst til høyre.
Fra og med kaviaren begynte jeg å drikke roséchampagne, nærmere bestemt en 2006 Taittinger Comtes de Champagne Brut Rosé. En av de beste Champagner jeg har smakt.
Til hovedrett gikk jeg for kalvekjøttet med svisker og ertestuing. Det smakte helt fantastisk nydelig. Antagelig den mest eksklusive presentasjonen av ertestuing jeg har opplevd. Sjysausen var også god.
Til kalven ble det også mer rosé.
Til dessert valgte jeg sitronmarengskaken med bringebærsorbet. Perfekt avslutning på måltidet. Passe frisk og søt dessert.
Til avec fikk vi servert sjokolade, men jeg hoppet over selve avec’en og prøvde bare sjokoladene. De smakte godt de også.
Hele måltidet var over ca to timer etter avgang, og tempoet på serveringen var helt perfekt. Kabinen var jo som sagt fullsatt, og jeg synes Stephanie og Vera klarte å balansere tempoet i serveringen på en flott måte.
Etter måltidet gikk jeg for å skifte til min altfor store pysjamas, og på vei til lavatory, som det finnes to av til First-kabinen på 748, spurte jeg om de kunne gjøre sengen klar. Ikke noe problem, og Vera satte sporenstreks i gang med turndown servicen.
Da jeg kom tilbake til setet mitt, i ført nevnte altfor store pysjamas, så jeg til min store overraskelse, og glede, at Vera hadde funnet frem Sophie og plassert henne trygt og godt i senga, sammen med en flaske vann. Jeg måtte le litt for meg selv, Vera kom bort og sa at hun synes min lille bjørn også fortjente litt luksus.
Privacy-skjermen ble også reist opp, og jeg kunne legge meg ned nokså godt skjermet. Det var en veldig behagelig madrass og perfekt tykkelse på dyna og fin størrelse og tykkelse på puta.
Etter cirka to timers søvn, våknet jeg opp og var utvilt nok til å fortsette opplevelsen i våken tilstand. Stephanie så at jeg våknet og ryddet unna dyne, pute og madrass, og spurte om det var noe jeg ønsket meg. Jo, en liten snack hadde vært godt. Stephanie tilbød en sandwich med potetchips noe jeg ikke klarte å takke nei til, selv om jeg egentlig var mett fortsatt. Sulte kan man jo alltids gjøre i
SAS Plus.
Jeg bestilte en Cola til sandwichen og det ble servert etter cirka 10 minutter. Helt grei snacks men kanskje ikke den flotteste presentasjonen. Hvor er duken?
