PNI -
KSA (Kosrae), UA155, 738, sete 30F kl 14:43, Flytid 00:50
Etter en security search av ground crew, hvor alle passasjerer måtte ta baggasjen sin i fanget - ble boarding foretatt raskt. Flyet fortsatt ca 75% belegg.
Igjen full pinne på motorene og opp til ca 34000 fot. Igjen servering av drikke og en liten pose røkte mandler.
La merke til at i polynesisk stil så fikk passasjerer som forlot de forskjellige øyene blomsterkranser i håret. Hver øy hadde tydeligvis sin egen farge og blomstertype. Noen passasjerer reiser mellom naboøyene, mens noen blir med resten av ruta til
HNL. Både familier og backpackere, lokale i fargerike kostymer. Det var interessant og 'people watche' på denne melkeruta. Denne ruta går 2-3 ganger hver uke, begge retninger
GUM-
HNL og
HNL-
GUM. Den er livslinjen for både folk, transport og varer her ute. Enkelte av flyplassene har nesten ikke annen trafikk enn denne ruta. Dette er noen av verdens mest øde områder. Mye av livsgrunnlaget ute i her består av virksomhet knyttet til det amerikanske forsvaret og forsvarsdepartementet. USA tok over mesteparten av kontrollen av disse øyene etter 2. verdenskrig, etter at japanerene okkuperte dem under krigen. USA har fått ansvaret for den sosiale og økonomiske utviklingen etter krigen via en FN beskyttelsesordning. Både Micronesia og Marshalløyene har blitt delvis selvstendige i løpet av 80-tallet.
Rtw2017
Rtw2017
Rtw2017
Rtw2017
Rtw2017
Rtw2017
Beskjed fra crew, den samme som sist, at de ikke ønsket at transfer passagerer forlot flyet pga forsinkelsen. Uten mulighet til å strekke på bena sloknet jeg igjen, og våknet først da drikkevogna igjen ble tatt frem på 39.000 fot.