[KnutW]

Sto der en gang mens en kompisgjeng med tre svært godt påseilede unge negre fra New York skulle ta manndomsprøven bak KLMs 747-400. Nederlenderen åpnet sidevinduet, vinket til gutta og hadde vingetippen innover veien da han svingte rundt. Deretter full stopp, og så maks turtall på alle fire mens han sto på bremsen i vel ett minutt for å dobbeltsjekke at full power var satt og alle indikasjoner stemte før han begynte å rulle.

Problemet for New York-gutta, som klamret seg fast til gjerdet, var at de hadde valget mellom å slippe taket og bli blåst på sjøen (med en touch-and-go i den betongkanten som drepte New Zealenderen) eller å bli fullstendig sandblåst. De valgte sandblåsingen, men man kunne formelig se at hudfargen skiftet fra svart til lyserød i løpet av det minuttet de sto der.

Alkoholen og ungdommelig skryt gjorde at ingen av dem turde innrømme overfor kompisene at det nok sved godt, men de må ha hatt en forj..lig dagen derpå neste morgen. Det gjorde vondt bare å se på dem. Personlig sto jeg og filmet og fikk omtrent en kvart av blasten fra ytterste motor i trynet, det var ille nok sammen med sandstormen og eksosvarmen.

Står man og holder seg fast går det stort sett greit hvis det er en 737 eller mindre som ikke står og ruser alt for lenge eller man havner rett bak motorene. Står man rett i blasten og slipper taket i gjerdet er det ikke sjans på å holde seg på bena og man blir blåst rett i betongkanten før man havner på stranda eller i sjøen.