Siden det snakkes så mye dritt om
LCC'ene, vil jeg bare lage en kort tripreport om den største styggeste gule ulven av de alle - Spirit Airlines. Med en flåte på 85 fly (og stigende) synes jeg den karakteristikken holder.
Hadde egentlig plan om å forlate Atlanta med Delta, men da jeg sank så langt ned på ventelistene at det ikke var realistisk at jeg ville komme med, flyttet jeg fokus til den andre operatøren som fløy til Boston denne ettermiddagen.
Anskaffet kjapt en billett. men siden det var under en time til avgang, var det ikke mulig å sjekke inn. Men siden jeg allerede var 'på innsiden' var ikke dette noe problem. Ankom D4 i boardingens sluttfase og fikk tildelt sete med et smil og velkommen av den noe-over-middelaldrende fargede damen som var sjef i gaten. Ombord i den lett slitne 319 fant jeg at jeg hadde fått sete ved nødutgangen med romslig plass og til og med ledig midtsete. Og siden maskinen var fullbooket var det ikke mange av disse. I tillegg var det godt med plass til trillekofferten min i hattehyllene. Spirits regime med betaling for slike kolli fungerer effektivt.
Avgårde på rutetabell. Tre blide kabinansatte .. en liten koreansk jente, en ekdre lett sjuskete kubaner og en yngre hvit jente med svært kunstig farget rødt hår som utvilsomt var sjefen.
Svært rolig stemning ombord. Ingen traller i midtgangen. Kubaneren gikk ned midtgangen og tok opp bestilling fra de som ville ha noe fra menyen. Det gikk fort, og gjennom resten av turen kom en av dem jevnlig gjennom maskinen med søplesekk for innsamling av søppel fra alle de som ikke handlet ombord.
Så en svært rolig, avslappende og behagelig tur til motsetning fra 'de vanlige' som stresser med traller og annen hardware ..
Ankomst på rutetid og vel så det, og da var det bare og loffe over til terminal E og neste fly.
