Til busstasjonen
Etter å ha trasket nok rundt på varm marmor og etter å ha skvettet litt vann her og der så bar ferden til busstasjonen. Det var ikke så langt, men kaotisk trafikk gjorde at det tok halvannen time dit. Det var såvidt jeg kom frem i tide til "innsjekkingen".
Joda, skikkelig innsjekking med pass og greier. De skal visst ha kontroll med hvem som reiser rundt i landet og det er greit at alle alle skal vekkes ved hver eneste kontrollpost. Når folk hadde funnet plassen sine måtte vi skrive navn og passnummer på et setekart... sånn i tilfelle noen med tvilsom nasjonalitet skulle vekkes ved en kontrollpost.
Kofferten min ble tatt hånd om jeg jeg fikk kvittering for den.
Free seating
I bussen var det en 1-2 konfigurasjon. Klarte sikre meg en 1-seter, men fant ut at den antagelig var ledig fordi leselyset ikke virket. Setet var greit nok det. Alle setene hadde en fluffy nakkepute som så hjemmelaget ut. Tenkte at her får man uansett lus og ringorm av setet så det hadde lite for seg å sitte på nåler under hele turen.
Noe som vr praktisk var at det var en ladestasjon i bussen og som så mange steder i dette landet var det med multiformat kontakter, norsk, UK og US. Kontaktene var imidlertid litt slarkete så med litt bevegelse av bussen stoppet raskt ladningen. Fant ut at festet var best for US-formatet så jeg brukte adapter til det.
Målgruppe
Bussen var helt full og jeg var den eneste som falt utenfor kategorien: Backpacker 26 +/- 3 år. Prøvde høre om noen hadde planlagt ballongferd, men ingen av de jeg snakket med hadde det. De hadde alle hørt at det var helt utrolig, men kjempedyrt.
Det var mange som var glade over å finne at det var toalett ombord, men det hadde jeg ingen intensjoner om å teste.
Amenity kit
I tillegg til vannflasken som lå klar i bladlommen lå det også klart et amenity kit.
Entertainment system
Ved setet var det hodetelefonutgang med kanalvelger og volumknapp. Prøvde meg optimistisk å den, men det var helt død. Den gamle tv-skjermen i taket forrest i bussen som var halvveis dekt av en gardin burde gitt med et hint om det.
Ellers var det besetningen som stor for underholdning. 3 stykker satt forrest i bussen og den viktigste oppgaven som de tok med stort alvor var å holde bussjåføren våken. Uheldigvis for de som satt forran i bussen virket dette også for dem. Det gikk i vitser, diskusjoner og noe som må ha vært en andakt med religiøs chanting. I tillegg skal det fløytes mye i dette landet. Selv om det gikk mye gjennom øde strekninger hvor jeg ikke kunne se noen annen trafikk gikk bilhornet i ett sett. Det må ha vært endel trær og buskass det ble fløytet på.
Matpause
Vel halvannen time ut i ferden stoppet vi ved et neonpalass hvor det stod masse andre busser. Med 25 minutters stopp så var ikke kø til et av spisestedene et taktisk valg.
Det var derimot et besøk på det tålelig rene toalettet de hadde der. Noe merkelig noen har funnet på i dette landet er smalere doruller. Det gjør at de faller ut av mange holdere.
Prøvde meg etter do-besøk på å kjøpe med noen å spise på bussen. Det man fant var av typen kinesisk matbutikk som i tillegg til å lukte som om alt er flere år over holdbarhetsdato stort sett har 2 typer marvarer: a) det du aldri kunne tenkt deg å spise (tørkede flaggermusvinger, mugne egg, syltede fruktstener å suge på,,, etc.) b) noe du ikke i det hele tatt klarer skjønne hva er. Selvsagt har ingenting latinske bokstaver utenpå.
Så går man rundt i butikken og prøver fortvilet å finne noe. Fant noe drikke som visstnok skulle være sitron i, men håpet det ikke var for likt Sprite som jeg er ganske så lei. Fant også potetgull som det ikke er så lett å ta feil av, men klarte ikke finne ut av hva de hadde funnet på å strø over med. Hadde så lite feller språk med de som jobbet der at jeg ikke klarte finne ut av det.
Drikken viste seg å være en Sprite-klone og potetgullet viste seg å ha masse chilli. Det ble for sterkt selv for backpackerne rundt meg.
Så startet de plutselig med ombord servering etter at vi hadde kjørt i 10 minutter. En av betjeningen som var helt skjev i munn og positur av å tygge betel-nøtter delte ut bokser med Sprite, ikke akkurat hva jeg kunne tenkt meg, og en mandel småkake som faktisk var god.
Litt over 4:30 var bussen fremme i Bagan og de hadde et svare strev med å få liv i mange ombord på bussen. Den var en stim rundt bussen av folk som tilbød transport og overnatting til døgnville backpackere. Jeg var imidlertid helt opplagt og ble møtt av lille Kim som skulle være min guide for dagen.
