Hva skal Norge med sitt eierskap i
SAS? Vi har ingen innflytelse, svenskene vil flytte all kontroll til Stockholm, legge ned lønnsomme undervirksomheter i Norge og legge ned de rutetilbudene de ikke kan melke penger fra oss på.
I forrige uke fikk jeg
SAS' holdning demonstrert i praksis. For tredje gang i vår var flyet mitt fra Ålesund flere timer forsinket. Ikke bare det, det ble kansellert, og jeg måtte via Oslo for å komme hjem til Bergen.
Første gang jeg opplevde dette, tenkte jeg at dette er nok slikt som skjer. Andre gangen, tenkte jeg, i min naivitet, at det var da voldsomt så uheldig jeg var som fikk denne opplevelsen to ganger på rad på samme ruten. Da jeg for tredje gang opplevde det samme, reiste jeg sammen med noen som har brukt denne ruten over lengre tid. Jeg fikk vite at disse forsinkelsene var mer regelen enn unntaket. Så må jeg spørre: Er det bevisst fra
SAS å la kundene på kystruten få lide gang på gang? Denne har de jo monopol på, og i tillegg slipper de å irritere kundene på de mer konkurranseutsatte rutetilbudene.
Når
SAS har problemer med å dekke rutetilbudet i hjemlandet Sverige, er det vi i Norge som får lide for det. Jeg har ennå ikke hatt noe å klage på når det gjelder mine flyturer med Norwegian, som både er mer punktlig, serviceinnstilt og, ikke minst, billigere.
Hva er det så som gjør at vi fortsatt klynger oss til dette antikverte prosjektet til søta bror?
Etter 100-årsjubileet for unionsoppløsningen bør vi vel kunne kvitte oss med siste rest av det svenske daukjøttet som vi har drasset på i halve tiden vi har hatt som fri nasjon. Når Island, med 1/9 av vår befolkning, og Finland, som er omtrent jevnstore klarer seg fint med sine nasjonale selskaper, hvorfor må vi da fortsette med denne klampen om foten?
I tillegg er jo utviklingen slik at de store internasjonale selskapene stadig marginaliserer
SAS på utenlandsrutene. Fremtiden, så vidt jeg har forstått fra dem som har mer greie på det enn meg, er at det blir færre og færre store selskaper som håndterer de lange internasjonale rutene. Samtidig er det små dynamiske selskaper som Norwegian og Ryan Air som vinner på kortdistanserutene.
SAS faller altså mellom to stoler og sliter virkelig.
Og i denne situasjonen er altså svenskene så frekke at de vil melke
SAS Braathens, det eneste lønnsomme datterselskapet, for å subsidiere sine egne rutebehov. Dette samtidig som de skyver Norge ut over sidelinjen. Hvordan kan vi som nasjon bare finne oss stilltiende i dette? Vi er ikke lenger den svake lillebroren som må stå med hatten i hånden overfor søta bror. Vi har oljen, en sterk økonomi, og mer handlekraft enn noen gang før.
Jeg kjenner ikke til hvilke EØS-regler, konsesjonsavtaler eller annet som binder oss til å la søta bror, med Danmark på slep, få fortsette å utnytte oss.
Vær så snill, noen, fortell meg hva som binder oss?
http://www.bt.no/meninger/article277723.ece