Har du noen sinne følt deg hjelpeløs? Av typen at du er satt i en posisjon hvor et hvert tenkelig utfall er like ille som det andre og du er fullstendig fratatt enhver myndighet over utfallet? Litt slik var det da jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke kom meg hjem på flekken så ville det få direkte konsekvenser for innholdet i vinskapet mitt. Eller noen i den duren..
Men hvor var vi igjen? Jo, Radisson Alnabru har rom. Hele 142 stykker i følge nettsiden. Zacapa rom også faktisk, men den er i baren, så det ble riktig så trivelig etterhvert. Men vi kan spole litt tilbake.
Tidligere i uken, jeg husker ikke når, begynte avisene å skrive masse utrivelig om Tor. Jeg tenkte at det nok bare var mediehysteri, så dette skulle nok gå så bra så, jajamensann. Så begynte avisene å skrive ting som at være skulle være aller aller værst i 18-tiden og det var jo ikke så kult når det var ca den tiden jeg skulle lande på
BGO. Sikkert bare mediehysteri alt sammen, tenkte jeg. Jeg hadde uansett møter hele dagen i Oslo og det ville jo fremstå skikkelig pysete å avlyse dem bare fordi Thor skulle hjem før Tor.
Men så begynte ting å skje, først da en bekjent på vei hjem til
BGO fra
AMS sendte sms og skrev "Er du i Oslo? Det er jeg..". Så fikk jeg en annen sms av en annen bekjent som lurte på om bilen min stod innendørs, for det mente han at den nok burde gjøre. Det var ca da det demret for meg at man kanskje skulle begynne å snuse på andre fly enn 17-flyet, men det virket som om hele verden hadde snust det som var å snuse for lenge siden, så
SAS-appen bare lo av meg og sa at den virkelig ikke kunne brydd seg mindre med fly til Bergen.
Vel ute på
OSL virket ting relativt normalt så jeg tenkte nok en gang at alt sammen bare var mediehysteri. I sikkerhetskontrollen lurte de på om barbersåpen min var "skurekrem eller noe slik..?", hvorpå jeg sa at det var barbersåpe i fast form - et såpestykke altså. Jeg hadde lyst til å følge opp med et spørsmål om oppvekst i møblerte hjem og om de spiste middag med beina på bordet, men jeg innså at hvis jeg ville slippe gjennom porten var det best å oppføre meg. "Tilfeldig" kontroll fikk jeg også, hvorpå jeg ymtet frempå til vekteren at den ikke er så tilfeldig når jeg tilfeldigvis blir kontrollert hver gang jeg skal hjem på fredager. Nå liker jeg for så vidt faste rutiner og struktur, så det er ikke så ille å bli sjekket for sprengstoff og bli tatt litt i bukselinningen hver fredag - det er jo den eneste mellommenneskelige kontakten jeg får mens jeg er i Oslo og jeg tar det jeg får.
Loungen var fullstendig zoologisk hage, så jeg ruslet ut til 19B hvor lykkehjulet til gate-folkene tydelgvis hadde stoppet i dag etter å ha vært innom 12, 22, 13 og 24. Hvis jeg skal begynne å spille Lotto tror jeg faktisk at jeg skal begynne å spille gatebyttene til
SAS, for de tallene fremstår ikke som annet enn fullstendig magiske og nesten like vilkårlig som Lottotrekningen.
Flyet stod ved gaten, agenten var på plass bak skranken og jammen meg hadde vi ikke crew også. Steike, tenkte jeg, sånn derre mediehysteri om orkaner og sånt er jo bare tull, dette går jo på skinner! I hvert fall for meg, jeg hadde jo plass, men forran skranken var det en hissig mobb av folk som hadde kommet ned fra himmelen i en helt annen by enn den de hadde booket billetter til, så nå mente de at de burde få komme med dette flyet, hvilket noen fikk, mens andre mest fokuserte på å veive med armene.
Mye armveiving senere var det klart for boarding og vel inne på flyet tok ting laaaaang tid for her skulle plassen utnyttes best mulig. Ekstra pilot på klappsete i cockpit og manuellt inntak av folk etterhvert som de så hvilke seter som hadde ledig plass til menneskene med veivende armer. Hadde de kunnet lage ståplasser bak ved dassen hadde de nok gjort det for baljen var godt fylt opp. Ved siden av meg kom en fransk dame som hørte til et reisefølge på 5-6 franske damer. De oppførte seg veldig fransk og syntes ikke det var spesielt festlig å være på sightseeing i Oslo. Det viste seg at de hadde kommet med samme KLM-flight som min bekjente tidligere på dagen, men etter to mislykkede forsøk på
BGO ble de dumpet i Oslo. Da kompisen min hadde forklart dem at det nok var en dårlig idé å kjøre til Bergen i leiebil hadde de fransket seg til seter på mitt fly. Hvordan de klarte å trylle frem 6-7 seter aner jeg ikke, men med nok armveiving og franske gloser kan man sikkert klare det meste.
Beskjeden fra piloten var relativt grei: "Ok, folkens, vi skal til Bergen, kanskje, og så skal vi prøve å lande." Enn så lenge var jeg med på notene. Fly over fjellet og så prøve å lande - akkurat som jeg skulle gjort det selv hvis jeg hadde sittet fremme i den spisse enden av flyet. "..men hvis det ikke går så snur vi". Pyse! tenkte jeg, han derre piloten har sikkert lest for mye i tabloide aviser om vær og vind og hysteri og sånt. Så kom sjefstralletrilleren på øret og sa at i dag ble det ikke noen tralletrilling ei heller varm kaffe, men de skulle komme rundt med litt sjokolade. Jeg var veldig takknemlig for at de ikke ville søle varm kaffe på folk, men innerst inne håpet jeg på kraftig turbulens akkurat da kurven med sjokolade passerte meg slik at jeg fikk hele kurven i fanget.
Det skjedde ikke. Faktisk var det ikke spesielt mye turbulens i det hele tatt. Hadde det ikke vært for den dystopiske stemningen, litt flere enn normalt mennesker som så ut som om de skulle dø hvert øyeblikk og mangel på tralletrilling hadde det faktisk vært en helt vanlig tur. Landing inn fra nord som så mange ganger før, og jeg satt og så ned på Sotra og Sotrabroen. Nede på broen så jeg et par biler kjøre over, så jeg rakk å tenke at dette nok ble særs vellykket og så frem til å proklamere til verden at jeg egenhendig hadde vunnet over Tor og nå befant meg i Bergen. Så kom lyden av motorer som økte turtall og vips så pekte den spisse enden av flyet oppover i stedet for nedover.
Infant på første rad hylte, de franske veiver med armene og de fleste andre holdt godt fast i armlenene.
Nå sier
SAS at jeg må fly, men jeg har mer på lur, så jeg skal se om jeg ikke får avsluttet det her. For å være ærlig trodde jeg ting var avsluttet i går, men den her opplevelsen er bare fortsetter å gi og gi og gi..