[atck]

Jeg jobber jo sjøl i en bedrift der frustrasjonen har vært høy og hørbar i flere år. Vi ser endelig lys i tunnelen, sjøl om enkelte enheter fremdeles er særdeles hardt rammet. Og der går det så absolutt på stumpene - uten at det så langt er noe vi kan gjøre med det.

Mennesker som en stund ser livsgrunnlaget forsvinne blir så inderlig fortvilte. Man har en familie å forsørge, et lån å betjene, en vennekrets å forholde seg til, en tilhørighet. Og er man spesialisert nok, som andre har nevnt over, så er det faktisk ingen annen råd enn å finne seg annet å gjøre eller å flytte på seg.

Jeg skjønner godt reaksjonene til de ansatte på Sola, uten at jeg nødvendigvis forsvarer handlingene. Det trenger jeg ikke heller, for det er ikke jeg som sitter midt oppi det. Denne gangen.

Når det er sagt viser det seg at forandring i nesten alle tilfeller fører til noe positivt. Så om livet er svart akkurat nå så kan man se fram til et bedre liv - om litt.

K
Snart på flyttefot...