Jeg er veldig godt kjent med disse tingene. Jeg er blitt 'laid off' fire ganger. Den foerste gangen fra Swissair. Da fikk jeg heldigvis jobb i
SAS med en gang, men ble nesten sparket etter et par maaneder pga en sparekampanje ... Neste layoff var SITA. Det var rundt 9/11. Og da var det blaast for jobber i bransjen i lang tid. Tok ni maaneder foer jeg fikk jobb igjen, som stasjonssjef for Vanguard. De gikk konk over natten etter to maaneder, saa da var det paa'n igjen. Fikk saa jobb i
ATA og ble der inntil stasjon
SEA stengte doerene i april i fjor. Siden den gang har jeg teknisk vaert arbeidledig. Men som dere vet har jeg reist land og strand rundt og jobbet med chartere. Samtidig har jeg proevd forgjeves aa finne meg fast jobb her i Atlanta, ettersom
ATA-greia kun er 'per flight' og det betyr at hvis jeg ikke faar oppdrag, faar jeg heller ikke betalt. Heldigvis er charternarkedet 'on fire' her akkutat naa og vi flyr alt remmer og toey kan holde ...
Har vaert paa flere intervjuer men det eneste jeg har faatt tilbudt har vaert saa daarlig betalt at det ikke har vaert verdt bryet. Ser imidlertid ut som om jeg naermer meg et gjennombrudd i loepet av en maaneds tid ....
Dette har laert meg mye. Ikke minst aa fokusere paa vesentlige ting. Aa henge seg opp i hvordan ting 'kunne ha vaert' eller 'burde ha vaert' er destruktivt og hjelper ingen. Man maa se framover og lete etter muligheter. Pleie forbindelser. Se etter alternativer og ikke noedvendigvis bare i sin egen bakgaard.
Ja, det kan vaere toeft, men det er en toeff verden vi lever i og bunnlinjen i regnskapet er viktigere enn den noen gang har vaert. Det er virkeligheten enten vi liker det eller ikke.
I Norge har dere muligheter til aa finne hjelp. Arbeidsledighetstrygd, stoetteordninger, Aetat .. bruk dem! Her borte er man saa godt som paa egenhaand.