Etter to særdeles varme og klamme dager i New York var det på tide å dra videre vestover. Siden jeg uansett måtte sjekke ut av hotellet (RIFF Chelsea het det forresten – styr unna!) ga jeg meg selv god tid, og valgte å reise kollektivt ut mot
JFK. Jeg fryktet dyrehagetilstander, men kombinasjonen Long Island Rail Road fra Penn Station ut til Jamaica, og AirTrain derfra til
JFK var overraskende behagelig – til tross for at vi nærmet oss peak-tid. Det hele var unnagjort på 40 minutter.
Ankom T4 og fikk sjekket inn uten videre problemer. Køen i sikkerhetskontrollen var stygglang, men som sagt, god tid. Fylte tanken på Panda Express og plutselig var det klart for ombordstigning. T4 var forøvrig ganske stille denne dagen.
VX411 JFK–JAX // A320 N631VA // 15A Economy
Jeg var i gruppe D, og måtte finne meg i å gå om bord sist. Teit fordi jeg satt innerst. Kabinen var fresh, fin og utstyrt mood lighting (innstilling: bordell). Setene var grasalt gode med ordentlig feit nakkestøtte og god polstring i skinn. Helt greit tilholdssted de neste 5 og en halv timene.
Rett før vi skulle til å ta av bestemte sidemannen seg for å begynne å spise medbrakt McDonald’s, og jeg var særdeles skeptisk til ham når han begynte å knøle med ketsjupposer og secret sauce uten tilgang til bordet. Mot alle solemerker gikk det bra, og lukten forsvant når vi etablerte oss i marsjhøyde.
Jeg har tidligere hørt lovord om Virgins IFE-system Red, men jeg kan ikke si at jeg var så veldig imponert. Joda, fjernkontrollen i armlenet var handy-dandy, men innholdsmessig var det helt på det jevne, og dessuten kostet hver enkelt film $8. Nå virker dette å være ganske standard om bord amerikanske flyselskap, men jeg synes på ingen måte det er verdt det. Holdt meg i stedet til DirectTV, og svitsjet mellom Comedy Central og
CNN.
Flygningen var totalt begivenhetsløs og vindusskjermen forble nedfelt. Det er nemlig ingenting – absolutt ingenting å se på over det sentrale USA. I alle fall ikke på åker-ruten vi fløy. Konsentrerte meg heller om kaffe og tunfisksmørbrød.
Vi landet godt før rutetid, og jeg kunne skimte flyet til Donald Trump parkert langt der borte idet vi tok ned på
LAX (rakk ikke ta bilde). Litt morsomt, når jeg hadde sittet og sett på ham krangle på seg halve Simi Valley på
CNN om bord. Den tidlige ankomsten var egentlig ikke så veldig velkommen fra min side, fordi den var akkurat ikke tidlig nok til at jeg rakk 15.30-bussen til Santa Barbara, og det ble dermed liiiiitt for lenge å vente på 17.30-avgangen. Men man kom seg da hjem.
Dett var dett. Takker og bukker for titten.