Tid for Apache trail...
I dag er det litt lugnere temperatur. Ihvertfall enn så lenge. Da er det fint å bare sitte på verandaen og være lille meg. Skrive litt og drikke kaffe. Lugnere temperatur betyr 33-34 grader. Men mer om det.
Det var altså tid for Apache trail og en blid fyr, med altfor trøtte øyne står klar til utflukt!
Det var tur på gang. Tur til indianerland. Først bar det imidlertid bort til Hertz på flyplassen. Jeg har jo nylig blitt sånn Hertz gold ett eller annet. Det er jo fett på sånn plasser som dette. Du behøver ikke snakke med noen. Du bare subber rett ned i garasjen deres. Der er det et eget felt for Hertz Gold. Så står det navnskilt over bilene.
Jeg fant raskt min, og satte meg inn. Nøklene lå klare og det var bare å kjøre. Det er smått elegant altså.
Bilen var en 2015 Dådge Journey. Den så sånn ut og var en skramlebalje.
DIGRESJON:
Nå har jeg blitt så sykt forelsket i min egen lille go-cart at jeg synes alle andre biler er helt gyngehest å kjøre. Men min er da også helt dustete tight. Bilselgeren spurte to ganger om jeg "virkelig ville ha den sånn". Det ville jeg. For det ser kulere ut. Lite visste jeg at det også ble så innmari mye bedre å kjøre.
Den går jo ikke så himla fort, men du kan få skiveutglidelser i ryggen av å kjøre over et postkort. Sånn skal det liksom være.
Apache gutta ventet.
Reisekameratene mine - Helge, Tellef og Fnate - syntes bilen var helt ship shape. Den hadde tre rader med seter, noe som var litt praktisk mens diskusjonene deres var på det aller mest heftige. Dagens tema var hvem som hadde vunnet av Apache indianere og Taliban. Det gikk så heftig for seg at de fysisk måtte skilles og plasseres på hver sin rad. Ukvemsordene haglet frem til de fikk is.
Men en liten posering foran starten til denne "scenic ride" fikk vi til.
Det er ikke gjort så innmari mye ut av å markedsføre denne veien. Det virker som det er mer av et hang-out for lokale. De tar med båtene sine og kjører dem inn til vannene inni her.
Men skal du ta turen, så skal du styre mot "Apache Junction" og så ta AZ88.
Det er bare så sinnsykt fint. Jeg lar bildene fortelle:
Først en sånn liten kåbbåilandsby som du tar med barna til så du får fred resten av turen. Jeg gadd ikke stoppe særlig der. Tok bare bilde av fjellet og kjørte videre.
Etter hvert kommer du til den første "lake'en". Denne er full av fyldige Meksikanere, båtene deres og pick-up'er med altfor store hjul.
Deretter kommer du til stedet som @DC8-63 anbefalte, nemlig Tortilla Flats. Der har de is.
Is er fint i 40+ grader.
Like etterpå er det en kaktus...
... så er det en klippe...
...en nokså skarp sving...
...en bitteliten bro...
Om du er skyggeredd for tight kjøring så er dette ikke noe for deg. Det er ikke skremmende veier i seg selv. Men det er pakket med RV's og folk med helt absurde båthengere som børner rundt her. Jeg møtte en der det ble så tight at jeg tror det ene hjulet mitt hang i løse luften når vi passerte. Da hadde jeg brettet inn speilet og det var 2-3 centimeter imellom oss.
Folk skulle hatt juling for å kjøre med så store greier på en liten grusvei.
Men det står vel i grunnloven at de har lov til å kjøre sykt stor bil på liten vei.
Uansett så er det strekninger mellom alle svingene der det er mindre svinger
Når du ser denne flotte broen er turen over. Ihvertfall "the scenic ride".
Jeg tok til venstre siden jeg skulle til Scottsdale. Det var bedre veier og fremdeles veldig flott kjøretur tilbake
Alt i alt en tur som virkelig kan anbefales om du er i området. Om du ikke er så kan den i og for seg fortsatt anbefales, selv om det jo blir litt vanskeligere å gjennomføre.
Fra avreise på
PHX til jeg kom til Four Seasons Scottsdale tok det ca 5 timer. JEg hadde da veldig få og korte stopp.
Nå skal imidlertid denne fyren ut og "hoppe litt". Så mer om FS kommer i kveld.
Ta-daaaa