Tirsdagen opprant, og etter frokost kom vår venn Ketut for å hente oss. Han kjører en relativt ny bil, 7-seter med god plass og A/C, så komforten underveis er det lite å utsette på. Praten går i ett, og han er et leksikon med tanke på kunnskap om livet på Bali, historie og religion, de forskjellige landsbyene vi passerer osv. Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde med båndopptager så vi kunne få med oss alt. Vi kjører på svingete veier, ofte kun med ett kjørefelt, oppover, nedover, bortover og rundtover, passerer små landsbyer, rismarker, plantasjer og masse annet interessant på veien mot Besakih, modertempelet på Bali, vakkert beliggende ved foten av Mt Agung.
Besakih er navnet både på landsbyen og tempelkomplekset som ligger her. Herfra kan man se Lombok, Candidasa, og videre mot Nusa Dua og Ulu Watu i sør. Tempelkomplekset består av flere templer, med hovedtempelet i midten. Rundt dette ligger forskjellige mindre templer, tilhørende forskjellige kaster og regioner på øya. Vi fikk se tempelet som Ketut tilhører, og han kunne fortelle at de først besøker «sitt» tempel for ofringer og bønn før de beveger seg til hovedtempelet. Mens vi var der var det en del tilbedende på tempelplassen, og flere hundre var på vei. De hadde med seg offergaver fra sin landsby, disse ble overlevert presten som så formidlet til gudene hvor gavene kom i fra. Etter bønnen ble landsbyfolket så velsignet med hellig vann, og kunne dra tilbake til sin landsby og videreformidle velsignelsene. Fascinerende å høre om dette, og å få se det «live». Her er noen få bilder.
Etter å ha sett det som var verdt å se her gikk turen videre til startpunktet for raftingen vi skulle på. Vi har tidligere raftet på Ayung River, nå skulle vi prøve Telaga. Ketut hadde booket tid, og prisen vi hadde avtalt var 25USD pr pers, inkl lunsj. Raftingen her er 14-15 km lang, og det tar ca 2,5 timer, med innlagt stopp for litt forfriskninger. På veien ned stoppet vi og tok noen bilder av en av mange risterrasser vi passerte. På raftingkontoret fikk vi utlevert hjelmer og vester og turen gikk så til elva. Raftingen var kjempegøy, og mot slutten fikk vi fornøyelsen av å rafte over en dam, med et rimelig bratt fall. Her noen bilder fra den delen av turen. (Har ikke bilde av oss selv i fallet, så det er lånt)
Etter raftingen gikk turen hjemover igjen. Legger ved noen bilder fra kjøreturen. Det ene viser en statue av Arjuna, en uovertruffen kriger i hindustisk tro, med sin kraftige bue. Så passerte vi en «butikk» som solgte fugler og fisker, og en dyreforretning med passende navn og logo, se bildet……
Underveis snakker vi litt om hvor artig det er med alle disse templene, gudene, seremoniene og feiringene balineserne har. Livet må jo stort sett dreie seg om dette, og det medfører noen utfordringer også. Jeg spøkte med at det må være slitsomt å være arbeidsgiver, for alle skulle jo alltid ha fri til en eller annen seremoni. Men det er faktisk ikke spøk en gang. Nå er det blitt slik at man har begynt å ansette folk utenfra som ikke er religiøst praktiserende, og i løpet av året åpnes det for å ansette flere folk fra Asia. Da vil det være viktig at balineserne endrer sin måte å praktisere religionen på, for de må velge mellom jobb og inntekt kontra tilbeding og feiring. De må rett og slett tilpasse seg for ikke å falle helt utenfor.
Det med tilpassing bør ikke være noe problem for dem, for de ser ut til å ha en litt artig tilnærming til hinduismen. Normalt sett skal man kremeres , og da ved vannet, for at sjelen skal kunne frigjøres på rett måte. Men en slik seremoni er kostbar og ikke alle har råd til det. Sist gang lærte vi at de da kan begraves i mellomtiden, og så graves opp og kremeres i en fellesseremoni der flere familier deler på kostnaden. Nå har de fått et problem med at det er lite plass på gravlundene, og det de da gjør er at de kremerer dem først, så begraver en beholder med asken på gravlunden slik at sjelen kan oppholde seg på gravlunden frem til den endelige seremonien og frigjøringen av sjelen.
En liten degresjon, men å lære mens man reiser er fantastisk