Jeg ankom ambassaden 5 minutter før timen jeg hadde booket så det var god beregning.
For å betale for passet hadde tatt med skotske pund med vilje, siden det alltid er artig å se reaksjonen til de sørpå om de kommer med noen sure miner eller ser på pengene med beundring og lurer på hva slags penger dette er. Hun som satt i skranken på passkontoret på ambassaden var i den siste kategorien, da jeg forklarte at det va pund sterling måtte hun på bakrommet og sjekke om de virkelig aksepterte disse pengene. Hun blei begeistret da jeg hadde£20-sedler i forskjellige typer og måtte få en av hver type.
I England er det sentralbanken som trykker pengene med dronningens hode på, I Skottland har de forskjellige største bankene sine egne motiver på pengene. De er likestilte sedler, men av og til får man oppgitte bemerkninger og folk som slenger med leppa i England når man betaler med skotske pund.
I utlandet får man veldig dårlig vekslingskurs på de skotske i forhold til de engelske. Fordelen er når man skal igjennom steder (som for eksemplel flyplassen i Pointe Noire) hvor man veit man kan bli «ranet» er det ingen som vil ha de skotske pengene.
Vel tilbake fra mitt ærend på ambassaden tok jeg enkleste vei til Heathrow som var Picadilly line helt til endes.
Ingen å se her
Da jeg kom på plattformen sto det «Heathrow terminal 1,2,3&5 - 1min», samme sto på toget.
Da vi kom så langt som Acton Town fikk vi beskjed om at dette toget var ikke til Heathrow likevel og det var feil merking på grunn av signalfeil, da måtte stort sett alle som var på toget ut å vente i 10 minutter, noe som ikke gjorde noe da jeg hadde god tid og det var fint vær.
Jeg ankom
LHR terminal 5 ca klokka 12 i god tid før boarding.
Mange hektet bagene sine fast i disse
Innsjekkingsområdet var omtrent tomt.
Jeg hadde boardingpass så jeg gikk rett mot «security north» i motsatt ende av all transfertraffikken på flyplassen. Når man reiser innenlands fra
LHR og
LGW må man få bildet sitt tatt og matche det med boardingkortet. Jeg har stått airside da appen til BA plutselig bestemte seg for og ikke ville finne barkoden. Jeg fikk nytt boardingpass i servicedesken, men dette boardingpasset var ikke matchet med noe bilde. De hadde tydeligvis ikke lyst til å søke meg opp manuelt og finne navnet mitt, før jeg hadde diskutert rikelig med dem og ventet i 15 minutter før jeg fikk slippe igjennom komme meg igjennom til gaten hvor det plutselig var "final call".
Jeg fant en sluse med lite kø helt oppimot fast tracken og kom meg raskt igjennom Jeg måtte ha meg noe å spise, men ikke for kraftig kost da jeg hadde middag som ventet på meg da jeg kom hjem. Valget falt på noen sushibiter på en cafe/kiosk hvor jeg såg et norsk småjentelag i en uidentifisert idrett.
Jeg ruslet meg bort imot gate A1 hvor jeg satte meg ned og ventet, la merke til at en tredjedel av folket ved gaten sto i fasttrackkøa, såg ut som de sto i feil kø de fleste ut i fra klientellet (uten at man skal forhåndsdømme folk, men det viste seg å være korrekt). Boardingen kom i gang seint og tok noe tid.